

Dag Wessel Grundseth - 21.8. 1952 - 13.10. 2025
Jeg husker godt hvor glad jeg ble den dagen Dag sa ja til å begynne å jobbe for Din Fritid. Jeg følte jeg hadde gjort et kupp!
Dag var en verdensvant, ekstremt dyktig og landskjent mediepersonlighet og fotograf med stor F. «Alle» kjenner vel hans bilde av Kongen og katten.
Dag jobbet som fotograf og videoreporter i Aftenposten i 38 år. I 2014 sluttet han og begynte som frilanser og førtidspensjonist. Volvoen ble solgt og han kjøpte seg en bybobil.
Ryktet spredte seg, og jeg kastet meg på telefonen for å fortelle at Din Fritid trengte en medarbeider av hans kaliber. En som levde ut friheten på hjul, og kunne formidle den på en spennende måte. Dag var positiv, men først veldig direkte: Er magasinet virkelig et uavhengig medie? Styres det etter redaktørplakaten? De grunnleggende verdiene har alltid vært viktig for Dag, og de hadde satt seg i ryggraden etter et langt arbeidsliv i pressen.
Dag påstod at han ikke kunne skrive. Det hadde han aldri gjort, fortalte han. Men det tok jeg ikke særlig hensyn til, og på oppfordring leverte Dag sin første egenskrevne artikkel til Din Fritid i en alder av 62 år. I reportasjen formidlet Dag stemningen blant utsendte journalister som ventet på at fjellet Mannen skulle rase, mens de campet i bobiler.
Det ble mange flere historier og artikler opp gjennom årene. Det er ingen tvil om at Dag hadde en formidlerevne som ikke begrenset seg til fotografier eller videoer. Han var aldri redd for å prøve ut noe nytt. Skrivingen hans var et eksempel på det. Det var et ryddig håndverk han leverte, som alt annet han gjorde. Dag var den mest pliktoppfyllende kollega jeg noen gang har kjent. Han hadde alltid alle detaljer på stell.
Kontrasten må ha vært stor, spesielt i begynnelsen. Dag var i mange år Aftenpostens ekspert på såkalte «hostile environments». Det betød reportasjeturer til mange av verdens mest konfliktfylte områder. Pressefotograf Dag ble sendt til steder med krig, nød og naturkatastrofer. Dag snakket aldri i store ord om de tøffe opplevelsene, han brukte heller mindre ord for å beskrive hvordan vi kan og bør sette pris på friheten vår. Verdien av at vi kan reise fritt og ubekymret i vårt beskyttede hjørne av kloden, var noe vi stadig kom tilbake til.
I mer enn ti år reiste Dag med sin bobil og lagde reportasjer for Din Fritid. En vinter gjorde han som trekkfuglen og kjørte til Spania. Et høydepunkt fra den turen var julefeiringen i La Manga, hvor et ektepar hadde pyntet bobilen med nisser, juletre og lyslenker. Men han var også på jobbtur i Nord-Tyskland. Og to ganger helt nord i Norge. For ikke å snakke om de mange krikene og krokene han besøkte i vårt langstrakte land.
Det var Dags idé å lage en landsoversikt over alle Norges byers bobilvennlighet, krydret med høydepunkt og plasser det var verdt å besøke. Det var et omfattende prosjekt som tok flere år å gjennomføre, for selvsagt skulle han selv besøke og overnatte i hver enkelt by, før han kunne formidle opplevelsene.
Hva dette livet på veien ga ham, er kanskje det samme som trekker oss alle til å nyte vår fritid på hjul?
Stikkordene er frihet og et fredelig tempo, noe han visste å sette pris på. Det fikk vi også praktisert i vår jobbhverdag, hvor vi sammen hadde spennende samtaler om hvordan vi skulle inspirere gjennom forlagets kanaler.
Den siste meldingen Dag sendte meg var et hjerte. Han var ærlig om kreftsykdommen som herjet i de tre siste årene av hans liv.
Dag, du etterlater et stort savn. Du var en fantastisk person som jeg fikk oppdage stadig mer av i løpet av de ti årene vi jobbet sammen. Takk for alle dine bidrag til Din Fritid. Konkret etterlater du herlige bilder, inspirerende tekster og flotte historier. Takk for ditt engasjement og din fortellerkunst - som har gledet så mange.
Det er nettopp i våre hjerter du vil være Dag, jeg lyser fred over ditt minne
Tore Afdal













